Artikler og faglige tekster

Arbeidet undersøker projektiv identifikasjon som mulig forsvar og kommunikasjon i psykoterapi, særlig i arbeid med psykosespekterlidelser. Det drøfter hvordan terapeutens egne reaksjoner kan gi informasjon om samspillet, og betydningen av å bearbeide slike reaksjoner før de eventuelt brukes terapeutisk. Et hovedpoeng er timing, individuell tilpasning og behovet for å bevare nok psykologisk distanse til å kunne reflektere over det som skjer i relasjonen.

Kort sagt: Arbeidet handler om hvordan terapeutens egne reaksjoner kan være en viktig kilde til klinisk forståelse, og hvordan denne forståelsen kan brukes på en måte som er tilpasset den enkelte pasienten.

Arbeidet undersøker hvor mye en terapeut bør fortelle om seg selv, når selvavsløring kan være terapeutisk nyttig og når den kan være uheldig. Det drøfter balansen mellom terapeutisk nøytralitet og personlig tilstedeværelse, og hvordan samme type intervensjon kan få ulik betydning for ulike pasienter. Et hovedpoeng er at selvavsløring må vurderes ut fra pasienten, relasjonen, tidspunktet, innholdet og terapeutens motiv.

Kort sagt: Arbeidet undersøker hvordan en terapeut kan være personlig uten at terapien blir privat, og hvordan graden av åpenhet bør tilpasses den enkelte pasient og den konkrete terapeutiske situasjonen.